Vår historie

	Vår historie

Oskar og Pricilla		Arne og Nikita

Våren -06 flyttet vi fra Enerhaugen i Oslo til Nes på Romerike, nærmere bestemt til Haga. Storbyen var fin den, men vi hadde lyst på mer grønt under føttene alle sammen, både dyr og mennesker. Vi syntes ikke det var noe problem å ha hund i storbyen, siden vi hadde valgt rase som tilpasser seg lett og som heller ikke var for stor, men likevel fristet det mer med landet. Og da vi kom over dette huset for salg, ble det raskt flytting.
Vår filosofi med hundehold og avl er å kunne tilføre rasen noe positivt, både mht eksteriør og mentalt. Vi driver endel med utstilling, men hundene er definitivt en del av familien, og er med på alt i og utenfor huset.
Hvorfor dvergschnauzer? Vår første kontakt med dvergschnauzere var i 2003. En venn hadde overtatt en liten salt/pepper dvergschnauzer, og vi dro på besøk for å se på den nyankomne. Ett frekt, bustete ansikt så opp på oss da vi ankom leiligheten. Det lille ansiktet lyste av skepsis og tilbakeholdenhet, men innen kort tid befant hun seg i fanget vårt, og ville bare kose. Selvfølgelig falt vi pladask På turen hjem snakket vi kun om den lille hunden, og hvilket inntrykk hun hadde gjort på oss. En så liten røytefri hund, med så mye personlighet, dette var virkelig noe for oss. Og siden vi tidligere hadde så smått pratet om å skaffe hund, ble det raskt fart i sakene. Vi bestemte oss ganske raskt for å forsøke å finne en valp, dvergschnauzer, helst sort/sølv og tispe. Men siden dette var i mai, bestemte vi oss for å vente til høsten med å skaffe hunden. I mellomtiden søkte vi på nettet, og fant flere oppdrettere. Vi klarte ikke helt å holde oss likevel, så vi sendte 2-3 mailer for å høre om mulighetene for valp, til høsten... Kennel Cirsium hadde ett kull valper, men der var alle bortbestilt. Heldigvis tenkte vi, så blir det ikke hund før til høsten likevel. Men etter 3 dager ringte Irene og fortalte at tispen i kullet var avbestilt, så visst vi ville, kunne hun ta henne med til Oslo uka etter. Og slik ble det. Pricilla ankom Oslo 2/7-04, og vips så var vi hundeeiere. Og vi som trodde vi bare skulle ha en hund, hadde nok ikke fått med oss at eiere av dvergschnauzere ofte ender opp med å ha flere. Så før vi visste ordet av det, hadde vi bestilt en til. Og i påsken -05, kom lille Nikita i hus, salt/pepper tispe kjøpt hos Kennel Greypix. Desember -05 importerte vi vår første hannhund, Louis, fra Tyskland. Flere hunder blir det kanskje, uten at vi vet hvor mange. Så har vi kommet til starten på 2008 og følgende er nå i ferd med og skje. Nikita har fått valpekull og vi skal beholde frøken Betty Boop derfra, samtidig så går vi og venter på ei tispe fra Tyskland som vil være omtrent 8 mnd når hun kommer hit. of Taita's Ushabti, oppdretterne av Louis er også oppdreteren av Empress Elita som vi venter på. Vi skulle i utgangspunktet ikke holde på med utstilling, men slik så veggen ut etter ett år... .
Hovedside