 |
Opprinnelse:
Dvergschnauzeren er en tro kopi i miniatyr av sin
"storebror" Schnauzeren. Det er ca 10 cm høydeforskjell på
dem. Det er mye som taler for at dvergschnauzeren oppsto ved parring av
schnauzer og den vesle affenpincheren, men toy pomeranian og til og med
fox terrier kan også ha hatt med saken å gjøre. Denne miniatyrvarianten
ble oppdrettet i Tyskland i minst 100 år før den fant veien til
Storbritannia i 1928, da en sort tispe ble importert. Senere fulgte et par
salt/pepperfargede champions. Så kom avlen i gang, og rasen har stadig
vunnet venner utenfor sitt hjemland, ikke minst i de nordiske
land.
Rasen ble i sitt opprinnelsesland
Tyskland benyttet mye som rottejeger og vakthund, og selvsagt som
selskapshund.
|
Standarden sier:
(sakset fra NKK)
Helhetsinntrykk og proporsjoner:
Liten, tettbygd, mer kraftig enn slank, strihåret. Elegant
og en forminsket utgave av Schnauzer, uten dvergpreg. Kvadratisk,
mankehøyde tilsvarende ca kroppslengde. Hodelengden tilsvarer halve
lengden fra hodet til haleansatsen.
Fargevarianter:
Salt / Pepper, Sort / Sølv, Sort,
Hvit
Pelsen skal være stri, hard og tett
Størrelse:
Mankehøyde hannhunder / tisper 30-35
cm
Vekt:
Hannhunder og tisper: 4,5-7 kg
|
Pelsstell:
Rasen krever napping av pels ca 2 ganger årlig, oftere
hvis det dreier seg om utstillingshund. Pelsen bør børstes grundig minst
1 gang pr uke, og gres for å fjerne kladder og døde hår i underpelsen.
Er man nøye på pelsstellet, har man en hund som ikke røyter.
Dvergschnauzer er å betrakte som allergivennlig rase.
Annen informasjon:
Dvergschnauzeren er kjent for å være meget
intelligent, lydig, glad i barn og lever
lenge.
Rasen er vaktsom, noe som kan gå
over til å bli gneldrete hvis man ikke passer på
|
